Oppdag Anne Frank-husets rike historie

Anne Frank ble født som Annelies Marie Frank 12. juni 1929 i Frankfurt i Tyskland, som datter av Otto og Edith Frank. Hennes tidlige barndom var preget av et fredelig jødisk liv. Nazistpartiets fremvekst i Tyskland på begynnelsen av 1930-tallet fikk imidlertid familien til å emigrere til Amsterdam, der de søkte trygghet og en ny start. På 13-årsdagen sin, noen uker før hun gikk i skjul, fikk Anne en dagbok som skulle bli hennes ettermæle. Hun fylte sidene med observasjoner om sitt daglige liv, sine relasjoner og sine tanker og følelser. Denne dagboken ble den viktigste dokumentasjonen av hennes opplevelser i det hemmelige annekset.

Bygningen på Prinsengracht 263 ble opprinnelig oppført i 1635. På 1940-tallet huset det kontorene og lageret til Opekta, et firma som solgte pektin til syltetøyproduksjon, og som ble drevet av Otto Frank, Annes far. Bygningen besto av et forhus og et anneks på baksiden, som var skjult fra gaten av andre bygninger. Familien Frank bodde først i en leilighet på Merwedeplein etter å ha flyktet fra Tyskland i 1933 på grunn av økende nazistisk forfølgelse. De levde et relativt normalt liv frem til den tyske okkupasjonen av Nederland i mai 1940 intensiverte de antijødiske tiltakene.

Den 6. juli 1942, etter at Annes søster Margot var blitt innkalt til en arbeidsleir, gikk familien Frank i dekning i det hemmelige annekset, et skjult rom i Otto Franks forretningslokaler. Senere fikk de selskap av Van Pels-familien og Fritz Pfeffer, til sammen åtte personer. I over to år levde de under trange forhold og var avhengige av noen få hjelpere som smuglet inn mat, forsyninger og nyheter fra omverdenen. Denne perioden er dokumentert i Anne Franks dagbok, der hun skrev om frykten, håpet og det daglige livet i skjul.

Den 4. august 1944 ble det hemmelige annekset raidet av Gestapo, og alle de åtte beboerne ble arrestert og deportert til konsentrasjonsleirer. Bare Otto Frank overlevde. Etter krigen forfalt bygningen. Det hemmelige annekset ble etter Otto Franks ønske stående tomt for å formidle savnet og fraværet av de omkomne. På begynnelsen av 1950-tallet var bygningen til og med planlagt revet som en del av et byfornyelsesprosjekt, noe som understreker den umiddelbare etterkrigstidens fokus på gjenoppbygging snarere enn bevaring av slike steder.

Etter hvert som Anne Franks dagbok ble internasjonalt anerkjent etter utgivelsen i 1947, vokste interessen for gjemmestedet hennes. En kampanje ble lansert av Nederlandske borgere og prominente personer for å redde bygningen fra riving. I 1957 ble Anne Frank-stiftelsen etablert med Otto Franks medvirkning, med formål å bevare bygningen og fremme Annes idealer. Bygningen ble restaurert, og 3. mai 1960 åpnet Anne Frank-huset offisielt som museum, der besøkende kunne oppleve den gripende historien om det hemmelige annekset.

Siden åpningen har Anne Frank-huset kontinuerlig utviklet seg for å imøtekomme et økende antall besøkende og forbedre den pedagogiske opplevelsen. Det har gjennomgått flere Renoveringer, inkludert betydelige utvidelser i 1999 og nylig, for å forbedre besøksflyten, gi mer historisk kontekst og skape mer plass til utdanningsprogrammer. Museet er fortsatt opptatt av å bevare autentisiteten til det hemmelige annekset, samtidig som de bruker Annes historie til å bekjempe antisemittisme, rasisme og diskriminering verden over.